Om å være tro mot seg selv

Sladret om den 22 februar av .
Lagret under Sex og sånn.

om til å tenke over det en annen blogger skrev for litt siden og jeg kunne ikke vært mer enig!

Jeg får nok av kommentarer av folk som fordømmer meg og mitt valg ang hvordan jeg vil leve mitt liv. Noen tror de er mye bedre enn andre fordi de ikke er så umoralske som meg osv osv osv. Men hvor kult er det egentlig å sitte igjen når halve og kanskje hele livet har gått og angre på ting man ikke gjorde?

Hvor moro er det å innse at man sitter fast i et ekteskap med en person man ikke elsker og vite at eneste grunnen til at man holdt sammen er fordi du ikke ville risikere dårlig økonomi eller redusert livsstil?

Hvor moro er det å høre på alle vennene dine sine opplevelser som du ikke fikk ta del i fordi du var for opptatt med jobben?

Har man det bra med seg selv selv når man innser at den eneste sexen i livet man har hatt er middelmådig fordi man aldri har turt å prøve ting?

Tenk å sitte på sine eldre dager og oppdage at man omtrent aldri har gjort noe vågalt i livet, bortsett fra å bytte bank!

Vi lever bare en gang og man skal faktisk nyte livet. Jeg anbefaler ingen å ta det så langt ut som jeg har gjort, med mindre det er deres ønske, men jeg anbefaler alle å av og til følge den lille gale stemmen i hodet. Den stemmer som sier at man faktisk kan ha sex uten at det bør være mer følelser enn lyst inne i bildet. Den stemmen som faktisk sier at jeg burde skille meg fordi jeg er ikke lykkelig.

Folk idag er altfor opptatt av å glede andre, ikke at dette er en dårlig ting, men når det går på bekostning av deg selv og din egen lykke burde man virkelig vurdere om det er verdt det. Du har også rett til å bli lykkelig. Man skal selvsagt ikke såre folk unødig på veien, men man kommer faktisk ikke gjennom livet uten å såre folk dessverre.

Dessuten er det ikke slemt mot en ektefelle å bli i et ekteskap bare pga det økonomiske eller frykt for å være alene?

Er det moralsk riktig å innbille barn og omgangskrets at man har det bra?

Er det riktig ovenfor deg selv å hele tiden tenke på hva andre mener om ting? Er det ikke mer riktig å lytte til hva hjertet sier i noen tilfeller og faktisk gjøre det en selv har lyst til, kun fordi man har lyst?

Vil det ikke være mer riktig ovenfor seg selv å ha sex fordi man har lyst og ikke fordi man føler at man burde ha lyst?

Jeg vil i hvert fall leve mitt eget liv og høre på hva stemmen inne i meg sier. Jeg fortjener å være lykkelig…. akkurat som alle andre.

Kommentarer

Kommentarer stengt.