Skole, sex og penger

Sitter på Oslo S og blogger litt om dagen, kjenner jeg er sliten i både kropp og sjel men vært en ganske fin dag vil jeg påstå, så absolutt:)

Da jeg logget meg på min hemmelige msn senere fikk jeg et lite sjokk, 46 personer som ville legge meg til, det var da voldsomt til trafikk tenkte jeg. Fikk senere forklaringen. En av mine faste kunder hadde lagt ut en ganske heftig anmeldelse av meg på et forum samt mailen min, derfor voldsom pågang! Viste markedet for sex var bra men dette! Flere tilbød seg å gå over mine priser så jeg er veldig fornøyd:)

Dette resulterte i en rekke nye avtaler for ukene fremover + tre avtaler i dag, To halvtimes seanser og en times seanse, så da ble det litt penger på meg i dag også. I tillegg var de veldig snille, ville kun ha ”vanlig” samleie, gjensidig oralt og svelging:) SÅ ble da en pen liten sum i dag:D

Får dra hjem og sove slik at jeg er uthvilt til i morra:) har to forelesninger og 3 avtaler iløpet av dagen og kjenner jeg har lyst til å gi typen en liten oral overraskelse i kveld også;)

Damer, begynn å ta et grep om sexen!

Vært borti en del menn nå, gidder ikke nekte for det, og omtrent alle klager over for lite sex i forholdet og hvordan dette “tvinger” dem ut til jenter som meg.

Det de fleste klager på, er rett og slett at dama ikke lenger vil ha sex, at sex er blitt totalt uinteressant og at mannen omtrent får dårlig samvittighet hvis han prøver seg to ganger i uka. De fleste menn synes dette er helt jævlig og jeg forstår dem veldig godt! Selvsagt er ikke sex det viktigste men det er faktisk omtrent en tredjedel av forholdet mener jeg! Snakket med en av mine kunder som har vært sammen med dama si i 12 år og de har en liten unge sammen. I begynnelsen av forholdet hadde de sex omtrent hver dag, men nå er det et ikke tema… Hvordan kan dette skje? Selvsagt blir det mindre sex etter hvert, man blir eldre og man får mer å gjøre, men sex er jo en måte å vise at man er glad i hverandre på også?

Blir det slik at for mange damer så er ikke sex viktig lenger? Er det ikke viktig å dele denne intimiteten sex medfører for noen som elsker hverandre? Er det ikke noe som ikke stemmer da hvis man ikke vil ha sex med den man elsker og er glad i?

Damer stiller hele tiden krav til menn, at de skal skjerpe seg med ditt og gjøre datt osv osv. Burde ikke vi damer også ta oss i nakken og gi mannen noe tilbake? Det burde ikke være et ork å ha sex med kjæresten eller mannen sin! Jo mer sex man har jo mer vil man ha også tror da jeg!

Ikke gi mannen din dårlig samvittighet fordi han vil ha sex, men ta det som et komplement fordi han faktisk tenner på deg!

Mitt første møte med det “unormale”

Hva er egentlig unormalt? Er det noe fasitsvar på det? Nei.

Det unormale defineres av samfunnet rundt oss. Heldigvis finnes det egne “samfunn” for de som også er unormale igjen. Godt er det!

Selv fant jeg ut at jeg likte å få ris på rumpa, bli klapset til, bli lugget, ydmyket fysisk og psykisk og ikke minst dominert for et par, tre år siden kanskje. Ja, jeg tror det var da. Det hadde gått en liten stund siden kjæresten og jeg hadde gjort det slutt, og jeg var vel egentlig klar for å ha det litt moro igjen.

Og det skulle jeg jaggu få ha også! Han, la oss kalle han Henrik, og jeg møttes hjemme hos han hvor det ikke tok lang tid før det begynte å skje ting. Jeg tenkte for meg selv at dette skulle bli godt, og det begynte bra, ikke noen tvil om det. Henrik gjorde alt etter boka, og han visste virkelig hvordan han skulle “ta vare på” ei jente..

Etter en liten stund med “vanlig” sex, egentlig litt røft når jeg tenker etter, spurte han om jeg hadde fått ris eller blitt tatt litt hardt i før. Noe jeg måtte svare avkreftende på. Videre lurte han da på om jeg kanskje hadde lyst på litt ris. Jeg hadde jo tross alt vært slem jente.. Da var det mange tanker som spant rundt på en gang! Men jeg bestemte meg for å prøve dette her da, for alt skal jo tross alt prøves en gang, om man er villig til det selv.

Henrik løftet meg opp fra sengen og la meg bestemt over fanget. “Er du klar?” spurte han, mens han hadde den ene hånden hvilende rett over den ene rumpeballen min. Etter litt betenkningstid svarte jeg ja, og brått kjente jeg en stikkende smerte gjennom hele meg. Det var vondt, men samtidig så utrolig godt! Det var en følelse jeg ikke hadde kjent på før, og det var spennende! Jeg likte faktisk dette her.. Brått så var det mange følelser som var i spinn på en gang.

Mens jeg lå der i tankene mine kjente jeg igjen en hard hånd mot rumpa mi, og igjen var det så vondt, men godt! Jeg ynket meg litt over at jeg fikk vondt, men det fant jeg fort ut at jeg ikke skulle ha gjort.. Henrik tok tak i håret mitt, dro hodet mitt bakover og stirret meg i øynene med det strengeste blikket jeg noen gang har sett. Jeg ville ikke se på ham, så jeg prøvde å titte ned i sengen igjen. “Belønningen” for å se ned uten hans tillatelse var noen harde slag over rumpa.

Vel, dette var ihvertfall litt om hvordan mitt første møte med noe av det BDSM-verdenen kan by på.. Det har, heldigvis, blitt mer av dette for min del!

Om å være tro mot seg selv

om til å tenke over det en annen blogger skrev for litt siden og jeg kunne ikke vært mer enig!

Jeg får nok av kommentarer av folk som fordømmer meg og mitt valg ang hvordan jeg vil leve mitt liv. Noen tror de er mye bedre enn andre fordi de ikke er så umoralske som meg osv osv osv. Men hvor kult er det egentlig å sitte igjen når halve og kanskje hele livet har gått og angre på ting man ikke gjorde?

Hvor moro er det å innse at man sitter fast i et ekteskap med en person man ikke elsker og vite at eneste grunnen til at man holdt sammen er fordi du ikke ville risikere dårlig økonomi eller redusert livsstil?

Hvor moro er det å høre på alle vennene dine sine opplevelser som du ikke fikk ta del i fordi du var for opptatt med jobben?

Har man det bra med seg selv selv når man innser at den eneste sexen i livet man har hatt er middelmådig fordi man aldri har turt å prøve ting?

Tenk å sitte på sine eldre dager og oppdage at man omtrent aldri har gjort noe vågalt i livet, bortsett fra å bytte bank!

Vi lever bare en gang og man skal faktisk nyte livet. Jeg anbefaler ingen å ta det så langt ut som jeg har gjort, med mindre det er deres ønske, men jeg anbefaler alle å av og til følge den lille gale stemmen i hodet. Den stemmer som sier at man faktisk kan ha sex uten at det bør være mer følelser enn lyst inne i bildet. Den stemmen som faktisk sier at jeg burde skille meg fordi jeg er ikke lykkelig.

Folk idag er altfor opptatt av å glede andre, ikke at dette er en dårlig ting, men når det går på bekostning av deg selv og din egen lykke burde man virkelig vurdere om det er verdt det. Du har også rett til å bli lykkelig. Man skal selvsagt ikke såre folk unødig på veien, men man kommer faktisk ikke gjennom livet uten å såre folk dessverre.

Dessuten er det ikke slemt mot en ektefelle å bli i et ekteskap bare pga det økonomiske eller frykt for å være alene?

Er det moralsk riktig å innbille barn og omgangskrets at man har det bra?

Er det riktig ovenfor deg selv å hele tiden tenke på hva andre mener om ting? Er det ikke mer riktig å lytte til hva hjertet sier i noen tilfeller og faktisk gjøre det en selv har lyst til, kun fordi man har lyst?

Vil det ikke være mer riktig ovenfor seg selv å ha sex fordi man har lyst og ikke fordi man føler at man burde ha lyst?

Jeg vil i hvert fall leve mitt eget liv og høre på hva stemmen inne i meg sier. Jeg fortjener å være lykkelig…. akkurat som alle andre.

Til alle dere som tror dere er bedre enn alle andre.

Fått en del stygge kommentarer på denne bloggen, noen er fordømmende, andre er rett og slett ekle og den siste gruppen er bare ondskapsfulle. Regner med at mange er fra den eldre generasjonen og like mange er fra personlige kristne eller en annen religion som mener de har rett til å fortelle andre hvordan de skal leve sitt liv. Har egentlig lyst til å be de dra til helvete men samtidig synes jeg så inderlig synd på dem…

Jeg sier ikke at jeg er det perfekte menneske, tvert imot! Jeg har sex med folk for penger, jeg lyver for de jeg er glad i og jeg lar mine lyster styre meg, ikke så mye å rope hurra for egentlig. Men en ting er jeg stolt av, jeg står faktisk for det jeg gjør! Jeg står for hva jeg gjør, for hva jeg sier og for mine tanker. Til dere andre som tror dere er så mye bedre enn meg, tenk dere om! Prøver dere virkelig å innbille meg at dere aldri selv har gjort noe galt, at dere aldri har begjært en annen så intenst at dere ville gjort omtrent hva som helst, at dere aldri har fantasert om “forbudte” ting? Hvis du med hånden på hjertet kan si du ikke har det, så gratulerer, du er herved erklært død, eller du kan like gjerne være det. Et menneske med så liten fantasi og lidenskap kan umulig leve et godt liv. Til dere andre som plutselig innser at dere ikke er så uskyldige, eneste forskjell mellom dere og meg, er at jeg faktisk tørr å leve ut mine fantasier, jeg tørr å leve ut mine lyster, jeg tørr å være meg selv. Men selv om den jeg er, åpenbart provoserer andre, vil jeg si jeg har et mye rikere liv enn mange av dere. Jeg er fullstendig ærlig med meg selv, jeg står for hva jeg gjør og jeg nyter de goder livet faktisk kan gi meg.

Og når jeg dør, vil jeg dø med et smil på munnen, mens dere fremdeles vil angre på alt dere en gang ikke turde å gjøre.

Så tilslutt er det nok jeg som vinner.